Utskrift   |   Logg inn

Arbeidsgiver og feriepenger?

Av Inger-Lise Mathiesen:

Dette trodde jeg egentlig jeg hadde grep om etter flere år med ansatte. Men nei, historien er som følger: En av mine sekretærer sier opp sin deltidsstilling, hvor hun har jobbet 6 timer pr dag (inkl lønnet spisepause) 4 dager i uken. I tillegg var det nedskrevet i ansettelseskontrakten at hun skulle ha 6 ukers sommerferie, ferie mellom jul og nyttår, i påskeuken, samt godskrive timer for bevegelige helligdager. Som en ekstra lønn fikk hun skrive timer på sine arbeidsdager mellom jul og nyttår, samt i påskeuken (hun jobbet ikke disse dagene). Alt i alt skulle disse timene komme opp i 1032, noe jeg regnet da ville være 1050/1850= 56% stilling av aktuelt lønnstrinn. Da arbeidsforholdet opphørte, ble det utbetalt feriepenger 10,2 % av opptjent lønn året før. Imidlertid hevdet hun at det nå var blitt 12% feriepenger, slik at jeg hadde utbetalt for lite. Jeg på min side hevdet at hun ikke hadde tatt noen uke (eg 4 dager) utover det hun pleide, og hadde hun gjort det, skulle jeg ha trukket lønn for denne uken, og så ha gitt 12% feriepenger.

 

Jeg lette på nettet, og fant følgende:
Hvor mye har ansatt krav på i feriepenger?
Satsen ved fire ukers ferie er 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. For dem som har forhandlet fram en ekstra ferieuke kan dette øke opptil 12 prosent. Samtidig trekkes det i lønn for den ekstra ferieuken. Dermed trekkes 4/26-deler av en ordinær månedslønn.
Feriepengegrunnlaget beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag i opptjeningsåret. Som følge av utvidet ferie for dem som berøres av mønsteravtalen, har denne satsen økt til 12 %..

Kan man jobbe 12 måneder i året, og samtidig få full uttelling på feriepengene?
Ifølge Arbeidstilsynet er arbeidsgiver i utgangspunktet pliktig til å sørge for at det tas ut full ferie. Men i og med at feriepengene utregnes fra det totale arbeidsvederlaget, vil en få uttelling for den ekstra arbeidstiden. Dette gjelder imidlertid ikke i første arbeidsår, når det ikke er opptjent feriepenger. Motivasjonen for feriepengene skal jo være å sørge for at en har penger å leve for under ferien. Har en ikke dette, plikter en heller ikke å ta ferie. Den generelle regelen tilsier altså at en kan redusere ferietiden, i forhold til opptjente feriepenger i fjoråret.
Jeg satt etter dette igjen med inntrykket av at så lenge det ikke var tatt ut mer ferie enn tidligere, skulle heller ikke prosentsatsen endres til 12%. Protest fra sekretæren, dette var generellt og vedatt ble det hevdet.


Helt enkelt var det visst ikke dette her. Ekspertise måtte innhentes. Kontrakten min ble gjennomgått, og der var flere feil. For det første hadde jeg satt et arbeidsår til 1850 timer, det var 100 for lite. Arbeidstiden var for utydelig definert. Det var av stor viktighet "når arbeidstiden skulle forlegges" for at stillingsbrøken skulle oppfylles. Sto det f.eks i kontrakten at det skulle tas vinterferie i uke 18, ble det anderledes tolket enn dersom arbeidstiden skulle legges til uke 17 og 19. I verste fall kunne det første føre til enda høyere feriepengegrunnlag. Dette er spesielt et problem ved deltidsansatte. Det greieste for oss er sannsynligvis å definere en timelønn, og utbetale lønnetter dette. Da påløper imidlertid 12% feriepenger.
Ferieloven stadfester bare 4 ukers ferie (+ 1 dag). Innføringen av avtalefestet ferie (4 dager) er ett eksempel på muligheten til å fravike ferielovens bestemmelser. Den avtalefestede ferien er et resulatet av tariff­oppgjøret i 2000 mellom partene i blant annet LO/NHO-området, i staten og i kommune­sektoren. For å ha rett til denne avtalefestede ferien må arbeidstakeren være omfattet av en tariffavtale som inneholder slike bestemmelser.
Mange arbeidstakere er i et arbeidsforhold uten tariffavtale eller at tariffavtalen ikke innholder bestemmelser som utvidet ferie. Dersom annet ikke er fastsatt i den individuelle arbeidsavtalen har disse arbeidstakere ikke krav på de fire ekstra feriedagene. Det er likevel ikke noe i veien for at arbeidsgivere som ikke er bundet av tariffavtaler ensidig kan velge å forlenge feriefritiden til for eksempel 5 uker. Det er det nettopp mange arbeidsgivere som har valgt å gjøre.
Privatpraktiserende tannleger som har valgt å følge mønsteravtalen mellom NTF og HSH på den ene siden og Norsk Kommuneforbund på den annen side, vil være bundet av ferie­bestemmelsene i denne, herunder feriepengesatsen på 12 %. I de tilfellene der mønster­avtalen ikke er lagt til grunn for arbeidsforholdet, eller annet fremgår av den enkeltes arbeidsavtale, er det ingen automatikk i at feriepengesatsen skal økes til 12% selv om det gis 4 ekstra feriedager. Det er arbeidsgivers valg å øke feriepengesatsen til inntil 12%. Ferie­penge­satsten på 12% er noe de ovenfor nevnte partene i arbeidslivet har avtalt. Dersom tannlegen som arbeidsgiver velger å utvide feriefritiden, tilsier imidlertid god personalpolitikk at også feriepengesatsen bør korrigeres.

 

Lønnstrekk ved utvidet ferie
Frem til innføringen av den avtalefestede ferien var det vanlig at junilønna ble fratrukket 25/26 lønn. Dette tilsvarer avvikling av 4 uker og 1 dag lønn ut fra ferielovens definisjon av ukebegrepet med 6 virkedager. For å unngå lønnstrekk fordelt over 2 måneder, kan dette gjøres ved å trekke 30/26-deler, det vil med andre ord si 4 dagslønner i trekk utover faktisk antall arbeidsdager i juni. Det økede lønnstrekk vil imidler­tid bli kompensert med den forhøyede prosentsatsen (12%). For arbeidstakere uten full opptjening er det fortsatt adgang til å motsette seg avvikling av ferie i den utstrekning feriepengene ikke dekker inn­tektsbortfallet.

 

Timelønn
Ved timeavlønning vil arbeidsgivers lønnsplikt kun være knyttet til de periodene arbeidstakeren faktisk arbeider. Det er derfor viktig at arbeids­tidens forlegning og regulering av denne fremgår i arbeidsavtale/arbeidsplan. Stillingens arbeids­omfang angitt i timer må fremgå av arbeidsavtalen. Også i dette tilfellet vil feriefritiden her gå til fratrekk i effektiv arbeidet tid. Dersom praksisen stenges 8 uker om sommeren vil 5 uker kunne regnes som arbeidstakerens ferie. Eventuelle feriepenger vil kompensere for lønnsbortfallet i disse 5 ukene. De resterende 3 ukene vil således arbeidstakeren stå uten lønn fra tannlegen. Det bør fremgå i arbeidsavtale/arbeidsplan når de siste 3 ukene forlegges. Arbeidstakeren må i denne forbindelse gjøres oppmerksom på at det ikke gis lønn for denne perioden.

 

Regneeksempel ved 5 ukers ferie:
En ansatt har kr. 20000 i månedslønn, og har avtalefestet 5 ukers ferie. Ferien ønskes i siste uke i juni, samt hele juli.
Fra lønns og trekkoppgaven finner vi at feriepengegrunnlaget året før var på kr. 205000
(lønn gjennom året fratrukket utbetalte feriepenger).
Den ansatte skal altså ikke ha ordinær lønn i siste uke av juni:
Lønnen for 3 uker i juni blir: 20000 - 4/26 av 20000 = kr 16 923
Herav trekkes skatt
Den ansatte får ikke ordinær lønn i Juli:
Feriepenger siste uke juni + juli (5 uker) kr 205 000x 12% = kr 24 600
(Summen av disse toblir altså litt mer enn 2 månedslønner.)
Enklest og vanligst er at feriepenger utbetales før 1.juli.
Dersom arbeidstager f.eks. tar halv uke ferie i julen og en halv i påsken, kan man likevel avtale at man trekkes i juni slik som eksempelet viser. Det er enklest.
Har den ansatte krav på 4 uker og 1 dag, men likevel ønsker 5 uker, kan dette avtales ved at man reduserer 1 månedslønn med 4/26, samt gir feriepenger 10,8% istedenfor juli-lønningen.
Har den ansatte tiltrådt stilingen i det inneværende år, blir all avtalt ferie uten lønn og uten feriepenger